Feilinformasjon, falske nyheter og konspirasjonsteorier

En ødelagt informasjonsøkologi undergraver vår evne til å forstå og handle på komplekse globale utfordringer. Det gjelder alt fra klimaendringer til COVID-19. Nettet florerer med feilinformasjon, ville konspirasjonsteorier og daglige falske nyheter. Her skriver jeg om ti grunner til at internett sakte men sikkert brytes ned på grunn av algoritmer, menneskelig undergraving og sosiale plattformer generelt.

Facebook sprer feilinformasjon som aldri før

De 10 mest populære Facebook-sidene som sprer feilinformasjon om COVID-19 generer 4 ganger flere visninger sammenlignet med de 10 ledende internasjonale helseinstitusjonene (eks. WHO og CDC). Analyser indikerer også at store Facebook-nettverk spredte feilinformasjon over minst 5 land og genererte anslagsvis 3,8 milliarder visninger i løpet av de første 8 månedene av 2020. Av et utvalg av nesten 200 helseinformasjonsartikler og innlegg hadde 84% ingen advarselsmerke til tross for at de var fakta-kontrollert av plattformen selv. Det anslås at Facebook kan redusere rekkevidden av denne typen feilinformasjon med 80% bare ved å endre algoritmen sin og dermed sikre at feilinformasjon blir nedprioritert i brukernes nyhetsstrøm.

Sosiale medier bygger ekstremistiske grupperinger

En intern Facebook-presentasjon fra 2016 kunne fortelle om at 64% av all medlemsrekrutering til ekstremistiske grupper skyldes deres egne anbefalingsverktøy og at Facebook dermed er med på å bygge opp under dette problemet. Likevel er gjentatte forsøk på å motvirke problemet blitt ignorert systematisk, utvannet eller bevisst lagt lokk på av den øverste ledelsen, ifølge en undersøkelse fra Wall Street Journal i 2020. I 2018 fortalte Facebook-ledere de ansatte at selskapets prioriteringer har gått bort fra at plattformen skal komme samfunnet til gode og heller satset mer på individuell verdi.

Falske nyheter sprer seg som ild i tørt gress

Falske nyheter sprer seg 6 ganger raskere enn ekte nyheter. Ifølge forskere er dette fordi falske nyheter fanger oppmerksomheten vår mer enn autentisk informasjon. Falske nyheter har vanligvis et høyere emosjonelt innhold og inneholder gjerne oppsiktsvekkende informasjon som gjør at de vil bli delt mer og lagt ut oftere.

Sinne dominerer på sosiale medier

Sammenlignet med alle andre følelser er sinne den følelsen som spres raskest og lengst på sosiale medier. Det betyr at de som legger ut sinte innlegg eller meldinger uunngåelig vil ha størst innflytelse, derfor vil plattformer for sosiale medier ha en tendens til å bli dominert av sinne og oppfarende følelser.

Twitter er et arnested for automatiserte konspirasjonsteorier

Forskning fra Carnegie Mellon University viser at 45% av tvitringer om koronaviruset er automatiserte meldinger som sprer falsk informasjon. En analyse av mer enn 200 millioner tvitringer opprettet siden januar 2020, indikerer mer enn 100 falske fortellinger, inkludert konspirasjonsteorier om at sykehus er fulle av utstillingsdukker.

Pandemien har blitt en kilde til falsk informasjon

Etter hvert som COVID-19-pandemien har utviklet seg, har vi sett en betydelig økning i å legge ut falske nyheter og falsk informasjon, også blant menneskelige brukere. Forskere bemerker at folk naturlig deler innlegg videre på grunnlag av innleggets popularitet, snarere enn innleggets nøyaktighet. Faktakontroll har ikke klart å holde tritt. Slike falske opplysninger er spesielt farlige fordi de, som nevnt ovenfor, har en tendens til å bli værende i nyhetsstrømmen i lang tid, uavhengig av faktakorrigering.

Moralsk opprør selger

Hvert ord med moralsk opprør lagt til en tvitring øker frekvensen av retvitringer med 17%. Det skal altså veldig lite til for å tippe den følelsesmessige balansen i sosiale medier, noe som fører til katalysering, akselerering og ytterligere polarisering.

Falske nyheter har enorm påvirkningskraft

Når du leser en falsk nyhet én gang øker det sjansene for at du vurderer nyheten som sann neste gang du leser den, selv om den har blitt merket som mistenksom av faktakontrollere, eller er i strid med dine egne politiske standpunkter. Skaden som ble gjort av den falske nyheten er dermed nesten irreversibel og fortsetter å ha resonere i etterkant. Psykologiske mekanismer som disse, sammen med den enorme hurtigheten falske nyheter spres, gjør at vi er ekstremt sårbare. Vi kan lett manipuleres av alle som skriver falske nyheter eller bruker automasjon for å spre sine synspunkter.

Hvert sekund teller

2 minutters eksponering for en konspirasjonsteorivideo reduserer folks pro-sosiale holdninger (for eksempel deres vilje til å hjelpe andre), samt reduserer deres tro på etablerte vitenskapelige fakta.

Ondsinnede aktører manipulerer media

Ved hjelp av et bredt spekter av intrikate teknikker bruker ondsinnede aktører av alle slag sosiale medier for raskt å fremme sin agenda. De har utviklet sofistikerte mediemanipuleringsstrategier, inkludert kapring av eksisterende memes og spredd falske fortellinger. Håndbøker og verktøy til å forsvare seg mot disse strategiene henger langt etter og har så vidt begynt å bli utviklet for journalister og andre mediefolk.

Kilder

Legg igjen en kommentar